Hjemmelaget løvpellets - en delvis løsning på pelletsmangelen?

At det er mangel på pellets, har ikke gått noen hus forbi. Samtidig er det mange som er overrasket over at treeksportnasjonen Sverige kan ha mangel på trepellets. Ifølge flere eksperter kan løsningen ligge i pellets laget av vanlig høstløv.

Kompleksiteten er stor, og for mange pelletsprodusenter er det krisetid, redusert etterspørsel etter dyrt sagtømmer reduserer tilgangen på sagflis som er grunnlaget for kommersiell pelletsproduksjon. I tillegg forsvant rundt tjue prosent av tilførselen da sanksjonene mot Russland og Hviterussland ble innført i begynnelsen av fjoråret, noe som omfattet både råstoff og ferdig pellets. Samtidig økte etterspørselen etter billig energi i kjølvannet av krigen, noe som satte fart på hamstringsadferden i samfunnet. En stor svensk produsent som produserer rundt 800 tonn pellets i måneden, forteller at 25 % av produksjonen deres eksporteres, hovedsakelig til Danmark, men også til Norge, Tyskland og Polen.

Prisene på trepellets ligger på mellom 6 og 8 kroner per kilo. Det er en stor økning. Selv om forsyningen har blitt noe sikrere. I en artikkel i Dagens Industri fra 12. oktober 2022 sier Henrik Brodin, energidirektør i Södra Skogsägarna, at prisen i Nordvest-Europa er tre ganger så høy som i fjor.

Forskningen går fremover

Forskere ved SLU peker på at det er behov for nye råvarer til pellets for å sikre produksjonen når etterspørselen fra privatkunder øker, men også av hensyn til miljøet. Forskningen har i hovedsak fokusert på såkalt GROT og energivirke, som antas å ha en avkjølende effekt på klimaet sammenlignet med sagbruksavfall. At forskningen ved SLU ikke har fokusert på pellets laget av lett tilgjengelig råstoff, forklares ganske enkelt med at det må være realistiske kommersielle insentiver for storskalaprodusenter. 

Det nederlandske Hanze-universitetet i Groningen har derimot forsket på løvpellets, og konkluderte med at pellets laget av europeisk høstløv hadde tilsvarende egenskaper som trepellets når det gjaldt energiinnhold, og at svovel-, nitrogendioksid- og hydrokarboninnholdet i forbrenningsgassene til dels var mer tilfredsstillende enn kommersiell trepellets. Den eneste ulempen som ble målt, var at løvpelletsen ga noe mer aske, i likhet med svensk klasse 2-pellets som ligger på rundt 1,5 prosent. Noe som kan kreve litt mer manuelt arbeid for brennere uten automatisk askefjerning.

En annen nederlender som har forsket på løvpellets, er Frank Dijkstra. Ifølge ham faller det millioner av tonn høstløv i Nederland hvert år. En energiressurs som går fullstendig til spille. Samtidig importerer Nederland 16,4 millioner tonn pellets fra Canada og USA. Dijkstras tese er at løv som høstes hvert år, gjør at vi kan unngå å hugge ned skog til trepelletsproduksjon, og fremfor alt kan praktisk talt alle med hage lage sin egen pellets med riktig utstyr. Enten som et supplement til innkjøpt pellets eller andre oppvarmingssystemer, eller for helt å fase ut husholdningens behov for kommersiell trepellets. Dijkstra har selv hatt besøk av nederlandsk TV der han viser hvor enkel produksjonen faktisk er. Bladene rakes og samles, og mates deretter inn i Dijkstras pelletspresse, som produserer rundt 100-150 kilo ferdig pellets i timen. Pelletsen som produseres, brennes i pelletsbrenneren hans. Dijkstras egen forskning har ført til at han har tatt patent på bladpellets i Nederland. Om dette vil påvirke andre nederlendere som ønsker å lage løvpellets, er ikke klart, men én ting er sikkert. Potensialet i dette alternative råmaterialet er stort, spesielt fra et økonomisk synspunkt, men også fra et miljøperspektiv.

Sverige neste i køen?

I Sverige mangler det kunnskap om de økonomiske insentivene som ligger til grunn for at mange husholdninger på kontinentet produserer pellets hjemme. Å lage sin egen pellets er på sett og vis som å hugge og stable ved, en naturlig aktivitet for de fleste med peis og ovn. Men i kjølvannet av krigen har også vedprisene steget, og stadig flere velger å kjøpe en pelletskurv til noen hundrelapper som kan gjøre en hvilken som helst ovn om til en pelletsbrenner. Denne utviklingen er derfor nødvendig, også her i Sverige.

Det er ikke overraskende at forskningen tar lang tid og kanskje fokuserer på større løsninger med et kommersielt fokus; Sverige har åpenbart behov for kommersiell produksjon av pellets, uansett råstoff. Kommersiell produksjon av løvpellets er vanskelig å få lønnsomhet i på grunn av mengdene som kreves, og dermed vanskelighetene med å samle inn i størrelsesorden 100 tonn løv i uken. For privatpersoner er situasjonen imidlertid en annen. Alle med en boligtomt, stor eller liten, raker løv om høsten. Løvet kastes på gjenvinningsstasjoner eller brennes i tønner på tomten. Et ganske stort sløseri med ressurser.

Med en egen pelletspresse kan man lage pellets av løv eller andre egnede materialer til en energikostnad på så lite som 10 øre per kilo ferdig produkt, sammenlignet med 6-8 SEK per kilo for innkjøpt trepellets. I tider med økonomisk uro, krig og tilbakevendende knapphet er det derfor relevant å vurdere potensialet for hver enkelt husholdning hvis løvpellets kan bidra til å fase ut kommersiell pellets og dermed redusere husholdningenes energiutgifter betydelig. Ifølge Svebio står oppvarming av svenske husholdninger for 80 prosent av husholdningenes totale energibehov.

Kilder
https://www.slu.se/institutioner/energi-teknik/projekt/logistik/nya-ravarukallor-for-pelletsproduktion-/
https://www.osti.gov/etdeweb/biblio/21411618
https://www.di.se/nyheter/en-perfekt-storm-pa-pelletsmarknaden/
https://www.svebio.se/press/pressmeddelanden/bioenergi-gor-sverige-mindre-sarbart-energikrisen/
https://dvhn.nl/drenthe/Bladafval-als-biobrandstof-21744523.html